Å få klarhet i årsaken til den nåværende situasjonen, er første steget bort fra den. Kristin Halvorsen uttalte i 2005 at å løse fattigdomsproblemet var et spørsmål om vilje til å øke skattene og omfordele godene. Likevel viser tall fra SSB at det er flere fattige i 2009 enn det var i 2005. Vil du ikke lenger, Kristin, eller er det de økte skattene som ikke fører frem? Det første spørsmålet kan jeg dessverre ikke besvare, men jeg kan imidlertid slå fast at de økte skattene har satt velferden i fare. Med dette i bakhodet, fremstår det som den rene absurditet når sosialistene til stadighet hevder at skattene må økes for at velferden skal reddes. Hvis man i det hele tatt skal snakke om å redde velferden, så må det være å redde den fra slike tanker som de sosialistene gjør seg til talsmenn for. Økte skatter er ikke løsningen, de utgjør problemet.

For den sittende regjeringen er det en prinsippsak at private aktører ikke skal kunne yte det norske folk helsetjenester. Staten skal ha monopol på slik tjenesteyting. Derfor må skatten heves. De økte skattene rammer menneskene og bedriftene som skaper samfunnsverdier ved å gjøre kostnadene ved videre drift uoverkommelige. Når bedriften så legges ned, betyr det at de ansatte sies opp, må finne seg annet arbeid eller blir arbeidsføre trygdemottakere. Ved at bedriften nedlegges, mister staten en inntektskilde, men blir like fullt nødt til å betale trygd til de som mister jobben på grunn av nedleggelsen. Hvor skal så pengene hentes fra? Svaret er  skattebetalerne og verdiskaperne.

Denne onde sirkelen beskriver det som vil skje om skattene heves. At Arbeiderpartiets gamle slagord ”hele folket i arbeid”, snart må endres til ”hele folket på trygd”, er et skrik om at forandring for bevaring er påkrevet. En velferdsstat som vil trygde alle, også de som kunne klart seg på egenhånd, er uholdbar. Tiden er moden for å finne ut av hva slags velferdssamfunn vi vil ha.

Den norske velferdsstatens opprinnelse går over hundre år tilbake i tid, og springer ut i fra bred enighet blant landets partier. Velferdsstaten av i dag, har imidlertid vokst langt utover det som var dens opprinnelige hensikt, nemlig å garantere innbyggerne en viss minstestandard og de nødvendige midler til livsopphold. Det er imidlertid disse behovene også fremtidens velferdssamfunn må begrenses til, om vi vil at velferden skal være bærekraftig, og også våre etterkommere skal kunne nyte godt av den. Derfor må vi, i god konservativ ånd, forandre den for å kunne bevare den.

Det første steget som må tas er åpenbart å åpne for at staten skal kunne betale private aktører for å utføre helsetjenester. Den forrige regjeringen gjorde det med stor suksess, og kunne vise til markante reduksjoner i sykehuskøene. Å betale private vil også medføre at disse kan bygge ut helsetilbudet, og dermed skape nye arbeidsplasser. Flere arbeidsplasser i det private vil si at noen av de som i dag går på arbeidsledighetstrygd igjen vil kunne delta i arbeidslivet.

Tidligere arbeidsføre trygdemottakere klarer seg nå på egen hånd. Deler av det offentlige helsepersonellet arbeider nå i det private helsevesenet.

Imidlertid vil nesten 700.000 mennesker fortsatt stå uten arbeid, også etter at private aktører har fått slippe til. Heldigvis vil avgjørelsen om å slippe til private tjenesteytere ha medført at statskassen ikke lenger skriker etter skattepenger, men derimot inneholder mer penger enn det som trengs for å opprettholde velferdstilbudet. Derfor må skattene nå senkes. Det vil medføre at nye bedrifter startes, nye arbeidsplasser skapes, at flere kommer i arbeid og at skattene kan senkes ytterligere. Altså vil det oppstå en god sirkel.

At flere kommer i arbeid, vil også bety økte skatteinntekter av den enkle grunn at flere betaler skatt. På den måten vil inntektene bli større selv om hver enkelt betaler mindre. Men arbeid til flere er ikke bare sunt for økonomien, det er også sunt for den enkelte. I den forbindelse er det nærliggende å trekke frem de svenske Moderaternes kamp mot det de kaller ”utenforskapet” – alle de menneskene som i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Å komme i arbeid, og å klare seg på egen hånd, bygger opp selvtilliten og troen på egne krefter.

Helt til slutt: Redde velferden gjøres ikke ved å øke skattene, og beholde velferdsstaten slik den er i dag. Å redde velferden innebærer derimot å redde velferdsstatens ofre ved å legge til rette for privat tjenesteyting, nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn.

Tirsdagsklubben i Gjøvik Unge Høyre, ved formann Jon Lunde

Spørsmål rettes til jon.lunde9@gmail.com og besvares hurtig.

Blokaden av Gaza og okkupasjonene på Vestbredden er uakseptable overgrep. Israel må stanse dette, mot at Hamas også legger ned våpnene. Krigshandlingene på Gaza må opphøre umiddelbart. Dermed åpner man for reelle og langsiktige fredsavtaler.

Jon Lunde, formann

Med eller uten overlegg; forsvarspolitikken som er blitt ført siden aprildagene i 1949, da atlanterhavstraktaten ble underskrevet, har gått ut på å høste av våre alliertes innsats, uten tanke på den belastningen disse nasjonene i realiteten er blitt utsatt for.

Vi vet at en ny kald krig vil kreve enorme mengder personell og materiell fra USA til Norge og andre deler av Europa. Transporten vil da trolig foregå over den nordlige delen av Atlanterhavet. Utfallet av en konvensjonell krigføring i Europa avhenger i stor grad av at vi legger forholdene til rette for våre allierte.

Når vi i dag vet at Russerne vil sette mye inn for å hindre dem i å nå fram, ikke ulikt tyskernes handlinger under annen verdenskrig, vil det for Gjøvik Unge Høyre være naturlig å gi USA og NATO fullmakt til å:

• Etablere baser på strategisk viktige områder

Dette forutsatt strenge avtaler om tilbaketrekning og nedrustning den dag EU er blitt en kompakt union, uten udemokratiske utskudd som Russland og Hviterussland.

Gjøvik Unge Høyre

I dagens situasjon er ikke Norges, og især nordområdenes behov for sikkerhet mindre. Likevel er sikkerheten blitt betraktelig redusert blant annet ved at store deler av landforsvaret i nord er nedbygd. I tillegg lider det som tradisjonelt har vært Norges sikkerhetsgarantist, nemlig NATO, av politiske uenigheter og belastninger på dets militære kapasitet som en følge av terrorbekjempelsen.

Denne utviklingen sammenfaller med de urovekkende utviklingstrekkene vi ser i Russland, som synes å ta opp igjen mange av rutinene fra den kalde krigen, blant annet de hyppige flygningene nedover langs norskekysten og respektløshet for nasjonal suverenitet. Russland har heller aldri utviklet et rotfestte demokrati, men en aggressiv nasjonalisme ser derimot ut til å ha gode vekstvilkår.

Disse forandringene byr på utfordringer for Norge generelt, og ivaretakelsen av de norske interessene i Nordområdene. Utfordringene krever at Norge snur øynene vestover mot USA, og tiltrekker seg deres oppmerksomhet og interesse. Nordområdene bærer fortsatt i seg potensialet i så måte.

Gjøvik Unge Høyre ønsker derfor:

- Å åpne for at norske og amerikanske selskaper kan lete etter olje utenfor kysten av Nord-Norge.

- Innen strenge miljøkrav, gi norske og amerikanske selskaper konsesjon til å utvinne de nordnorske oljeressursene man har funnet hittil.

Gjøvik Unge Høyre

v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård

I løpet av høsten fikk den svenske riksdagen gjennomslag for en snikinnføring av datalagringsdirektivet. Konsekvensen av dette er dessverre at svenskene får tilgang til sensitiv informasjon rundt særnorske interesser. Dette skjer i dag når vi står overfor norgeshistoriens største forsvarsinvestering, der hvor valget står mellom svenske Jas Gripen og amerikanske F 22.

Hva skal så Norges svare på denne sovjetiske antidemokratiske linjen våre svenske naboer har lagt seg på være? Gjøvik Unge Høyre mener Norske myndigheter må komme med en offentlig bekymringsmelding og høylytte protester i media. Fremtiden bør gå i retning av demokrati og en liberal europeisk utenrikspolitikk hvor vi styrker båndene til våre allierte framfor en Svensk ’Divide et imperia strategi’.

Gjøvik Unge Høyre

v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård

Gjøvik Unge Høyre mener derfor fokuset må rettes mot det som virkelig er viktig, nemlig læring og økt kompetanse i skolen. I fremtiden vil det være viktig å stimulere til:

• Fagundervisning allerede i barnehagene
• Et elitistisk læringsmiljø i skolen
• Klasser for spesielt begavede elever
• Realfagsundervisning på engelsk allerede i barneskolen

Siden det er kunnskap og kompetanse som til enhver tid driver oss fremover ønsker Gjøvik Unge Høyre å tilby hvert enkelt menneske en faglig tyngde som kan generere den tryggheten som kreves for å takle fremtidige utfordringer.

Gjøvik Unge Høyre

v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård

Gjøvik Unge Høyre skal få fart på aktivitetsnivået sitt med skoleringer, turer og annet. Hvis dere lurer på hva som kommer til å skje fremover så er det bare å følge med på denne bloggen. Her blir det lagt ut invitasjoner til alle arrangementer, leserinnlegg vi har skrevet, og politiske skriverier.

Vi har satt oss høye mål om medlemstallet i år, og de skal vi nå! Er du medlem og vil vi skal holde en aksjon på din skole, send oss en mail, så kommer det til å skje! Snart kommer vi også til å ha en vervekonkuranse for alle medlemmer, så hvis du har venner som ikke er medlemmer av Unge Høyre enda, meld dem inn, så kan du vinne premier. Mer om konkuransen kommer senere.

Det viktigste du som medlem kan gjøre for å sikre at Gjøvik Unge Høyre skal få gjennomført planene sine, er å betale medlemskontigenten din! Giroer skal ha blitt sendt ut til alle.

Vel, det var nok for nå. Som jeg har sagt så kommer det til å bli lagt ut mye mer informasjon her etterhver, så hold deg oppdatert.

Fortsatt god påske.

- Ole Fredrik
Leder av Oppland Unge Høyre og styremedlem i Gjøvik Unge Høyre

Har du forslag? Skolering, kurs, medlemsfest, Stortingstur, medlemst-skjorter? Bare fantasien setter grenser!

Send ditt forslag til Vegar (leder) på e-mail firnurion@operamail.com, eller til Stine Mari på e-mail stinemarilg@gmail.com.