Norsk atom- og basepolitikk
oktober 21, 2008 at 10:44 pm | In Politikk | Leave a CommentDet er på tide at den norske stat revurderer sin restriktive atom- og basepolitikk og igjen tenker på rikets sikkerhet.
Med eller uten overlegg; forsvarspolitikken som er blitt ført siden aprildagene i 1949, da atlanterhavstraktaten ble underskrevet, har gått ut på å høste av våre alliertes innsats, uten tanke på den belastningen disse nasjonene i realiteten er blitt utsatt for.
Vi vet at en ny kald krig vil kreve enorme mengder personell og materiell fra USA til Norge og andre deler av Europa. Transporten vil da trolig foregå over den nordlige delen av Atlanterhavet. Utfallet av en konvensjonell krigføring i Europa avhenger i stor grad av at vi legger forholdene til rette for våre allierte.
Når vi i dag vet at Russerne vil sette mye inn for å hindre dem i å nå fram, ikke ulikt tyskernes handlinger under annen verdenskrig, vil det for Gjøvik Unge Høyre være naturlig å gi USA og NATO fullmakt til å:
- Etablere baser på strategisk viktige områder
Dette forutsatt strenge avtaler om tilbaketrekning og nedrustning den dag EU er blitt en kompakt union, uten udemokratiske utskudd som Russland og Hviterussland.
Gjøvik Unge Høyre
Sikkerhet gjennom samarbeid
oktober 21, 2008 at 6:36 pm | In Politikk | Leave a CommentUnder den kalde krigen var Norges nordområder av stor militærstrategisk betydning for NATO, og militæralliansen satte derfor betydelige ressurser inn på å trygge disse områdene. Som en følge av dette ble Norges integritet og interesser ivaretatt.
I dagens situasjon er ikke Norges, og især nordområdenes behov for sikkerhet mindre. Likevel er sikkerheten blitt betraktelig redusert blant annet ved at store deler av landforsvaret i nord er nedbygd. I tillegg lider det som tradisjonelt har vært Norges sikkerhetsgarantist, nemlig NATO, av politiske uenigheter og belastninger på dets militære kapasitet som en følge av terrorbekjempelsen.
Denne utviklingen sammenfaller med de urovekkende utviklingstrekkene vi ser i Russland, som synes å ta opp igjen mange av rutinene fra den kalde krigen, blant annet de hyppige flygningene nedover langs norskekysten og respektløshet for nasjonal suverenitet. Russland har heller aldri utviklet et rotfestte demokrati, men en aggressiv nasjonalisme ser derimot ut til å ha gode vekstvilkår.
Disse forandringene byr på utfordringer for Norge generelt, og ivaretakelsen av de norske interessene i Nordområdene. Utfordringene krever at Norge snur øynene vestover mot USA, og tiltrekker seg deres oppmerksomhet og interesse. Nordområdene bærer fortsatt i seg potensialet i så måte.
Gjøvik Unge Høyre ønsker derfor:
- Å åpne for at norske og amerikanske selskaper kan lete etter olje utenfor kysten av Nord-Norge.
- Innen strenge miljøkrav, gi norske og amerikanske selskaper konsesjon til å utvinne de nordnorske oljeressursene man har funnet hittil.
Gjøvik Unge Høyre
v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård
O tempora o mores
oktober 21, 2008 at 6:28 pm | In Politikk | Leave a CommentUnder unionstiden med Sverige ble all norsk korrespondanse med omverdenen kontrollert av den svenske stat. Alt som ikke sto i samsvar med svenske interesser ble konfiskert som en trussel mot rikets sikkerhet.
I løpet av høsten fikk den svenske riksdagen gjennomslag for en snikinnføring av datalagringsdirektivet. Konsekvensen av dette er dessverre at svenskene får tilgang til sensitiv informasjon rundt særnorske interesser. Dette skjer i dag når vi står overfor norgeshistoriens største forsvarsinvestering, der hvor valget står mellom svenske Jas Gripen og amerikanske F 22.
Hva skal så Norges svare på denne sovjetiske antidemokratiske linjen våre svenske naboer har lagt seg på være? Gjøvik Unge Høyre mener Norske myndigheter må komme med en offentlig bekymringsmelding og høylytte protester i media. Fremtiden bør gå i retning av demokrati og en liberal europeisk utenrikspolitikk hvor vi styrker båndene til våre allierte framfor en Svensk ’Divide et imperia strategi’.
Gjøvik Unge Høyre
v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård
Med fokus på læring
oktober 21, 2008 at 6:18 pm | In Politikk | Leave a CommentDen vedvarende diskusjonen rundt skolenes rammebetingelser har vært og vil alltid være aktuell. Problemet med dagens debatt er imidlertid at den utelukkende omhandler tåkeprat rundt penger, fremfor hvordan vi kan eksploatere midlene som allerede er i omløp.
Gjøvik Unge Høyre mener derfor fokuset må rettes mot det som virkelig er viktig, nemlig læring og økt kompetanse i skolen. I fremtiden vil det være viktig å stimulere til:
-
Fagundervisning allerede i barnehagene
-
Et elitistisk læringsmiljø i skolen
-
Klasser for spesielt begavede elever
-
Realfagsundervisning på engelsk allerede i barneskolen
Siden det er kunnskap og kompetanse som til enhver tid driver oss fremover ønsker Gjøvik Unge Høyre å tilby hvert enkelt menneske en faglig tyngde som kan generere den tryggheten som kreves for å takle fremtidige utfordringer.
Gjøvik Unge Høyre
v/ Knut S. Hesla, Terje Høvik og Vegar Prestegård
Resolusjon
november 19, 2007 at 7:17 am | In Politikk | Leave a CommentSkrevet og fremmet av Knut S. Hesla, observatør fra Gjøvik UH til Oppland UHs årsmøte 17.-18.11.2007:
Effektivisering av norsk jordbruk
I fjor subsidierte staten det norske jordbruket med 20 milliarder kroner, noe som innebærer en sterk offentlig regulering av sektoren. 20 milliarder kroner tilsvarer det dobbelte av hva som blir investert i forskning, eller 50 prosent av driftskostnadene i sykehussektoren.
Hensikten med disse subsidiene er først of fremst å opprettholde produksjonen til små enheter, som på egen hånd ikke er i stand til å produsere varer til en pris markedet kan akseptere. I tillegg til å opprettholde en produksjon som ikke er levedyktig, har vedlikehold av et spredt bosetningsmønster vært inne i bildet, men samfunnsøkonomisk sett er en sterk ensidig favorisering av en næring et dårlig virkemiddel for å fremme dette.
Å halvere den statlige inngripen vil medføre at bøndene blir nødt til å bygge større enheter som i liten eller mindre grad vil være avhengige av statlig bistand. Større enheter vil ikke, som mange tror, true Norges selvforsyning av matvarer, men derimot øke den. Tall fra SSB illustrerer dette på en svært god måte:
- Over en 25-årsperiode har antall småbruk gått ned med en tredjedel.
- Gjennomsnittsarealet på jordbruksbedrifter har økt med 150 prosent.
- Produksjonen av kjøtt har økt med vel 50 prosent.
Av dette kan det kun trekkes en konklusjon: Færre, men større enheter øker produksjonen! Dette må nødvendigvis følges av en reduksjon i pris på matvarer.
Oppland Unge Høyre går med dette inn for en halvering av statssubsidier til jordbruket over en 10-årsperiode, da dette vil gagne både forbrukere, og andre samfunnssektorer som vil kunne nyte godt av de innsparte midlene.
Uravstemning om EO-medlemskap
oktober 30, 2007 at 6:14 pm | In Lokale saker, Politikk | 5 CommentsTorsdag 1. november er det uravstemning på Gjøvik videregående skole om hvorvidt skolen fortsatt skal være medlem i Elevorganisasjonen (EO).
EO er blant annet kjent for å (www.elev.no):
- Oppfordre til boikott av nasjonale prøver fordi resultatene offentliggjøres, slik at skolene ikke skal ha noen incentiver til å heve kvaliteten sin
- Si nei til privatskoler som ikke er et “gjennomgående alternativ til den offentlige skolen”, slik at du som elev ikke har noe alternativ enn offentlige skolegang
- Kjempe for gratis skolemateriell i den videregående skolen, slik at ressursene smøres tynt utover alle elevene og ikke går til dem som trenger det mest
Godt valg, Gjøvikelever!
Bra miljøinitiativ
oktober 30, 2007 at 8:34 am | In Politikk | Leave a CommentUnge Høyres landsstyre har vedtatt en solid miljøresolusjon om lokale klimatiltak.
Les den her.
Stopp på Nygard stasjon!
september 29, 2007 at 12:10 pm | In Lokale saker, Politikk | Leave a CommentUttalelse fra Gjøvik UHs årsmøte
Gjøvik Unge Høyre mener at toget langs Gjøvikbanen bør stoppe på Nygard stasjon. Dette vil føre til at flere bruker alternative transportmidler enn privatbiler. Toget stopper på Bleiken, hvorfor ikke Nygard?
Gjøvik UH krever at toget stopper på Nygard nå!
Skolepolitikk
mai 3, 2007 at 2:17 pm | In Lokale saker, Politikk | Leave a CommentHer følger ordførerkandidat for Gjøvik Høyre, Dag Nordberg, sin glimrende artikkel om skole.
Våre barn må få en bedre skole!
Gjennom mange år har varselklokkene ringt for norsk skole. Internasjonale sammenlignende undersøkelser har plassert norsk skole lengre ned på lista enn vi bør være stolte av. Her hjemme har enkelte modige, frittalende skolefolk gitt en lite flatterende beskrivelse av norsk skoles evne til å bygge opp de unge til å bli aktive og kunnskapsrike samfunnsborgere. Høyres Kristin Clemet, satte i gang en fornyelse og forsterking av kunnskapsfokuset i skolen og fikk mye motbør for dette fra både sosialistisk side og lærerorganisasjonene. Gjennomgangsmelodien var at det ikke skulle sies noe ufordelaktig om enhetsskolen. Hvordan kunne det gå så lang tid før noen våget å kalle en spade for en spade i dette spørsmålet? Var det ikke politisk korrekt? Er det ikke kultur for å lytte til synspunkter og faktabeskrivelser her i landet dersom de ikke kommer fra egen side? Først når Anniken Huitfeldt tok opp problemet i skolen ble det lyttet til!
Hva er så problemene i skolen? Vi har rett og slett en skole som ikke klarer å få alle med seg opp til et nivå som vårt samfunn trenger. Det er for mange som ikke klarer å følge med, og på den annen side for mange som kjeder seg og ikke synes skolen er interessant. Da jeg som lærer ved Høgskolen i Gjøvik gikk over fra videreutdanning av folk fra arbeidslivet til å ta i mot elever fra Videregående skole, ble jeg overrasket over det lave kunnskapsnivået. Mangelen på realfagkunnskaper var ille nok, men i tillegg var de gjennomgående svake i norsk språk Språket er jo det redskapet vi bruker i kommunikasjon og ved læring. Jeg tror ikke det er våre unge det er noe galt med, men de har gått i en skole som ikke har gitt dem en god nok start. Vi har nå en snill og velment skole som ikke krever mye av elevene og heller ikke makter å gi alle det kunnskapsnivået som arbeidslivet trenger. Videre faller mange av de svake ut av skolen samtidig som de mange av de flinke kjeder seg og dropper ut av den grunn. Mangelen på respekt for lærerne og disiplin i klasserommet gjør læringsmiljøet dårligere enn det burde ha vært.
Hva kan vi gjøre med situasjonen? Først av alt bør enhetsskolens forkjempere komme opp fra skyttergravene og lytte aktivt til forslagene om å forbedre skolen. All kritikk som er framført mot nåværende skole, er gjort ut fra ønsket om forbedring og hva våre unge er best tjent med. Alle er enige om at vi skal ha et bredtfavnende og omfattende offentlig skoletilbud. Vi må ta vare på de gode sidene ved skolen og rette opp svakhetene, og vi må gjøre det fort. Vi må gi de unge tilbake selvrespekten ved at de selv føler at de får det til i skolen og i arbeidslivet etterpå. Dagens versjon av enhetsskolen må avløses av en skole som tar hensyn til at mennesker er forskjellige. De unge må få en skolegang som er mer tilpasset deres evner og muligheter. Det må være lov å la elever med praktiske evner få velge en praktisk utdanning med noe mindre teori. Og det må være lov å la elever med teoretiske anlegg få dyrke disse – enten det er i språklig eller naturvitenskapelig retning.
Det må settes krav til elevene fra første dag tilpasset deres nivå. Det er når elevene må anstrenge seg, at de utvikler seg. De unge må bli vant til å møte utfordringer og motstand slik de senere vil gjøre det i arbeidslivet.
Skolen må settes i stand til å registrere elevenes problemer så tidlig som mulig, slik at elever med dysleksi og andre lærevansker kan få støtte og hjelp tidlig, slik at de ikke faller av lasset. Dette vil kreve ekstra innsats og bruk av spesialkompetanse i de første klassene i barneskolen, men en slik innsats vil være uvurderlig for elevene – våre barn.
Det må legges stor vekt på lesetrening og opplæring i norsk språk. Dette er grunnlaget for mye av den senere skolegangen. Evnen til å lære er større jo yngre en er, og gleden ved å lære følger av at en mestrer utfordringene. Med god språkkunnskap som nøkkel er det mye lettere å lære seg de andre fagene som trenges i arbeidslivet, f. eks. realfagene.
Skolen må fungere mer på den enkelte elevs premisser kombinert med et bedre læringsmiljø der respekt for lærer og de andre elevene gjør det mulig å bruke tiden til positiv læring og mental oppbygging. Høyres syn er at en skal ta hensyn til enkeltmenneskene og gi alle elever sjansen til å utvikle seg i samsvar med sine forutsetninger. Det handler om at vi alle bryr oss om hverandre og tar vare på hverandre bedre. Vi må satse bedre på de unge, det er de som skal overta samfunnet.
Lokale tiltak. Tiltakene ovenfor kan gjøres lokalt uten sentrale føringer. Det er opp til kommunens politikere, skolens ledelse, lærerne og foreldrene om vi skal lykkes med å gi våre unge den skolen og utdannelsen de trenger for framtiden. Vi må alle bry oss!
Offeret har ALDRI skylden!
april 25, 2007 at 3:59 pm | In Politikk | Leave a CommentI dagens VG kan man lese at annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep, sier en ny rapport.
Og Frps nestleder, Jan Arild Ellingsen, sier: – Kvinner kan lære av innholdet i rapporten (…) Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.
Videre sier han: – Akkurat som alle menn har et ansvar for å ikke å begå kriminelle handlinger, har alle kvinner et ansvar for å tenke over at deres atferd kan påvirke andre.
Hvis en kvinne går med et kort skjørt eller en dyp utrigning, høye hæler eller noe annet som kan oppfattes som “utfordrende” legitimerer det IKKE et overgrep! En voldtekt legitimeres ikke selv om offeret flørtet eller gikk alene ute om natten. Holdninger og uttalelser som nevnt overfor bidrar til aksept av vold mot kvinner. De tar også fra kvinner frihet; se ut slik de føler seg vel, og å ferdes hvor og når de ønsker. Slike holdninger vitner om en lav respekt for kvinner.
Hver enkelt person har det fulle og hele ansvar for sine egne handlinger. Offeret har ALDRI skylden.
Blogg på WordPress.com. | Theme: Pool by Borja Fernandez.
Entries and comments feeds.