Gjøvik Unge Høyres blogg

Her følger ordførerkandidat for Gjøvik Høyre, Dag Nordberg, sin glimrende artikkel om skole.

Våre barn må få en bedre skole!

Gjennom mange år har varselklokkene ringt for norsk skole. Internasjonale sammenlignende undersøkelser har plassert norsk skole lengre ned på lista enn vi bør være stolte av. Her hjemme har enkelte modige, frittalende skolefolk gitt en lite flatterende beskrivelse av norsk skoles evne til å bygge opp de unge til å bli aktive og kunnskapsrike samfunnsborgere. Høyres Kristin Clemet, satte i gang en fornyelse og forsterking av kunnskapsfokuset i skolen og fikk mye motbør for dette fra både sosialistisk side og lærerorganisasjonene. Gjennomgangsmelodien var at det ikke skulle sies noe ufordelaktig om enhetsskolen. Hvordan kunne det gå så lang tid før noen våget å kalle en spade for en spade i dette spørsmålet? Var det ikke politisk korrekt? Er det ikke kultur for å lytte til synspunkter og faktabeskrivelser her i landet dersom de ikke kommer fra egen side? Først når Anniken Huitfeldt tok opp problemet i skolen ble det lyttet til!

Hva er så problemene i skolen? Vi har rett og slett en skole som ikke klarer å få alle med seg opp til et nivå som vårt samfunn trenger. Det er for mange som ikke klarer å følge med, og på den annen side for mange som kjeder seg og ikke synes skolen er interessant. Da jeg som lærer ved Høgskolen i Gjøvik gikk over fra videreutdanning av folk fra arbeidslivet til å ta i mot elever fra Videregående skole, ble jeg overrasket over det lave kunnskapsnivået. Mangelen på realfagkunnskaper var ille nok, men i tillegg var de gjennomgående svake i norsk språk Språket er jo det redskapet vi bruker i kommunikasjon og ved læring. Jeg tror ikke det er våre unge det er noe galt med, men de har gått i en skole som ikke har gitt dem en god nok start. Vi har nå en snill og velment skole som ikke krever mye av elevene og heller ikke makter å gi alle det kunnskapsnivået som arbeidslivet trenger. Videre faller mange av de svake ut av skolen samtidig som de mange av de flinke kjeder seg og dropper ut av den grunn. Mangelen på respekt for lærerne og disiplin i klasserommet gjør læringsmiljøet dårligere enn det burde ha vært.

Hva kan vi gjøre med situasjonen? Først av alt bør enhetsskolens forkjempere komme opp fra skyttergravene og lytte aktivt til forslagene om å forbedre skolen. All kritikk som er framført mot nåværende skole, er gjort ut fra ønsket om forbedring og hva våre unge er best tjent med. Alle er enige om at vi skal ha et bredtfavnende og omfattende offentlig skoletilbud. Vi må ta vare på de gode sidene ved skolen og rette opp svakhetene, og vi må gjøre det fort. Vi må gi de unge tilbake selvrespekten ved at de selv føler at de får det til i skolen og i arbeidslivet etterpå. Dagens versjon av enhetsskolen må avløses av en skole som tar hensyn til at mennesker er forskjellige. De unge må få en skolegang som er mer tilpasset deres evner og muligheter. Det må være lov å la elever med praktiske evner få velge en praktisk utdanning med noe mindre teori. Og det må være lov å la elever med teoretiske anlegg få dyrke disse – enten det er i språklig eller naturvitenskapelig retning.

Det må settes krav til elevene fra første dag tilpasset deres nivå. Det er når elevene må anstrenge seg, at de utvikler seg. De unge må bli vant til å møte utfordringer og motstand slik de senere vil gjøre det i arbeidslivet.

Skolen må settes i stand til å registrere elevenes problemer så tidlig som mulig, slik at elever med dysleksi og andre lærevansker kan få støtte og hjelp tidlig, slik at de ikke faller av lasset. Dette vil kreve ekstra innsats og bruk av spesialkompetanse i de første klassene i barneskolen, men en slik innsats vil være uvurderlig for elevene – våre barn.

Det må legges stor vekt på lesetrening og opplæring i norsk språk. Dette er grunnlaget for mye av den senere skolegangen. Evnen til å lære er større jo yngre en er, og gleden ved å lære følger av at en mestrer utfordringene. Med god språkkunnskap som nøkkel er det mye lettere å lære seg de andre fagene som trenges i arbeidslivet, f. eks. realfagene.

Skolen må fungere mer på den enkelte elevs premisser kombinert med et bedre læringsmiljø der respekt for lærer og de andre elevene gjør det mulig å bruke tiden til positiv læring og mental oppbygging. Høyres syn er at en skal ta hensyn til enkeltmenneskene og gi alle elever sjansen til å utvikle seg i samsvar med sine forutsetninger. Det handler om at vi alle bryr oss om hverandre og tar vare på hverandre bedre. Vi må satse bedre på de unge, det er de som skal overta samfunnet.

Lokale tiltak. Tiltakene ovenfor kan gjøres lokalt uten sentrale føringer. Det er opp til kommunens politikere, skolens ledelse, lærerne og foreldrene om vi skal lykkes med å gi våre unge den skolen og utdannelsen de trenger for framtiden. Vi må alle bry oss!