Gjøvik Unge Høyres blogg

Høstkampanjen slår an

Gjøvik Unge Høyre har i dag avholdt skoleaksjon på Gjøvik Vgs. Vi fikk besøk av Stefan fra sentralstyret, en vervemaskin av de store. Budskapet om fritt sidemål aka valgfri nynorsk slo vært godt an og veldig mange elever meldte sin interesse og tok i mot UHs kampanjeflyer, vår egen flyer og penner og linjaler. Nå gjelder det å følge opp de nye medlemmene, og drive enda mer aktiv medlemsverving i tiden fremover!

Elevorganisasjon uten mening

I de siste ukene har det pågått en debatt i lokalavisen her på Gjøvik om fordommer i skolen.
I et innlegg etterlyser Gjøvik Unge Høyre engasjement og meninger fra de andre ungdomspartiene og -organisasjonene, da spesielt Elevorganisasjonen som har som oppgave å sørge for elevenes ve og vel i den videregående skolen.

Elevorganisasjonen skal jobbe for et godt skolemiljø og at alle elever har det bra på skolen sin (ja, alle elever er tvangsinnmeldt på de skolene EO har ansvar for). Hvem er vel ikke da mer egnet til å ta opp kampen mot fordommer enn Elevorganisasjonen?

Men neida. Elevorganisasjonen skal ikke uttale seg – og heller ikke handle. Hvorfor? Fordi de “ikke har noen politikk på dette området”. Hva? Betyr dette at EO benekter at det finnes fordommer i skolen? Eller at de rett og slett ikke gidder å engasjere seg i saken?

Ønsker ikke Elevorganisasjonen i Oppland, ved leder Marit Fredlund, økt kunnskap og forståelse mell0m elever med fordommer mot hverandre?

Gjøvik Unge Høyre foreslår at Gjøvik Videregående Skoles medlemskap i Elevorganisasjonen tas opp til vurdering og votering. Det er forkastelig at elevenes eget talerør ikke engasjerer seg i temaer som fordommer og intoleranse og ikke gjør mine til å bekjempe disse problemene.

Tydeligvis klarte vi å provosere AUF med svarinnlegget vårt forrige tirsdag. Tilbake fikk vi nemlig et temmelig spydig og sarkastisk innlegg der vi ble oppfordret til å få tak i en synomymordbok… Uansett, her følger svaret vårt:
Svar til innlegg fra AUF tirsdag 15.8:

Det er kjempeflott at AUF inviterer til debatt og samarbeid om bekjempelse av fordommer. Unge Høyre mener at dette er en viktig sak å ta opp og snakke om, og synes saken er så viktig at vi oppfordrer flere aktører engasjerer seg i replikkvekslingene og i kampen mot fordommer. Selv om vi har ulike meninger og utgangspunkt har vi masse å gi og lære av hverandre.

Det er ikke for ingenting at et av Unge Høyres viktigste prinsipper er toleranse og mangfold. Det skal være aksept for og lov å være annerledes. Jeg synes faktisk at vi skal oppfordres til å være ulike! Slik skaper vi vekst, stimulering og utvikling. Ulike grupper, mennesker og synspunkt har utrolig mye å gi til hverandre og samfunnet.

Nettopp derfor skal det være lov å velge et annet utdanningsløp enn den offentlige skolen. Ikke alt passer til alle. Og det er ingenting som skaper flere ulikheter enn at ulike mennesker behandles likt. Likeverd, ikke likhet, skal være målet for et samfunn som jobber for mangfold, forståelse og aksept og mot fordommer, stereotyper og intoleranse.

Med Arbeiderpartiet i regjering har den statlige støtten til friskolene blitt redusert. Dette har ført til at det koster mer å gå på friskolene. Man har laget et friskolesystem kun for dem med god råd. Reduksjonen i friskolestøtten har ført til en valgfrihet som kun kan kjøpes for penger; den som AUF frykter så mye. Og frihet innenfor fellesskapet – hva slags felleskap har man med bare en type skole?

Ja, Unge Høyre ønsker å stimulere næringslivet til å ansette lærlinger. Vi ønsker å stimulere næringslivet gjennom praktiske tiltak. Dette illustrerer vi klart og tydelig når jeg i mitt tidligere innlegg foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Vi skal fokusere på å gjøre lærlinger attraktive, samt bedrifters velvillighet til å ta imot lærlinger.

AUF, ved Even A. Hagen, har aldri hørt om hva det vil si å stimulere næringslivet, selv om jeg kom med eksempler på dette i mitt tidligere innlegg. Det AUF derimot kjenner godt er tvang. Hans 7 teser som han spikret opp i Oppland Arbeiderblad er ingen god løsning på problemet. Han vil med loven i hånd tvinge bedrifter og arbeidsplasser til å ta inn lærlinger.

Unge Høyre vil i stedet:
- Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
- Få mer praktisk rettet teori inn i yrkesfagene
-Gi utdanningsinstitusjoner og næringslivet muligheten til å samarbeide
-Økt bruk av utplassering for teoritrøtte elever for å forhindre at de faller utenfor

Et annet poeng ved å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger er at bedriftene vil få flere kroner å bruke på for eksempel oppfølging og tilrettelegging av arbeidsplasser for lærlinger. Unge Høyre vil også jobbe for å gjøre teorien på yrkesfagene mer yrkesrettet.

Et nært samarbeid mellom skole og yrkesliv og økt bruk av utplassering i undervisningen vil dessuten gjøre at teorileie og praktisk interesserte elever lettere vil henge med i en teorispekket skolehverdag. Unge Høyre har alltid kjempet for et tettere og bedre samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner; både på videregående skole og grunnskolenivå. Næringslivet har svært mye å tilføre skolen, og skolen har igjen mye å gi tilbake til næringslivet. Skolene vil dessuten dra nytte av et slikt samarbeid; fordi bedriftene kan støtte skolene med nødvendige ressurser som materiell, ekskursjoner, bedriftsopplæring og datautstyr.

Reform 94, innført av AUFs moderparti AP, gjorde at yrkesfagene ble mer teoretiske og at praktisk begavede elever, teoritrøtte etter allerede 10-års grunnskole, lettere falt ut av skolen. Slik gikk man glipp av og mister fremdeles flere dyktige arbeidstakere. Det må bli enklere å gå rett fra grunnskole og ut i lære!

Unge Høyre mener at et av de beste midlene å bekjempe fordommer på er ved kunnskap. Det man kjenner frykter man som kjent ikke. Dette skrev jeg om i mitt tidligere innlegg; kunnskap er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fordommer. Jeg tror at noen av elevene på allmennfag og yrkesfag har et syn på hverandre som er farget av stereotyper. Vi vet for lite om hva de forskjellige utdanningene fører til, og har for liten kunnskap om de forskjellige menneskene som går der. Men Unge Høyre tror derimot ikke at løsningen er å bygge en gigantisk videregående skole hvor man presser alle elever mellom 16 og 20 år. Unge Høyre tror heller at arbeidet bør skje på de lavere trinnene, samtidig som man også følger opp i den videregående skolen. Gi eleven god veiledning i sine og om andres yrkesvalg. Forklar at alle jobber har sin viktighet og at puslespillet om vårt samfunn ikke er komplett uten hver eneste brikke. Hvis du skal ta knekken på fordommer, må du starte når individet er ungt og fordomsfritt!

Stine Mari Godeseth
Leder i Gjøvik Unge Høyre

I forbindelse med Unge Høyres Landsmøte og den påfølgende diskusjonen der om aktiv dødshjelp i behandlingen av prinsipprogrammet ønsket jeg å få vite litt mer om hva moderpartiet Høyre mente i denne saken. Jeg søkte på nettsidene deres, men fant heller lite. Derfor sendte jeg en email til en av rådgiverene til partiet. Det tok litt lang tid å få svar, men nå er det hvertfall kommet.

Her er svaret: “Høyre mener i likhet med de fleste andre partier i Norge at vi ikke bør tillate aktiv dødshjelp. Det er uhyre vanskelig å trekke klare grenser for når det er legitimt å ta liv. Enkelte vil mene at det er legitimt å gi aktiv dødshjelp til døende mennesker som har sterke smerter. Andre vil mene at en person med tunge psykiske lidelser bør få avslutte livet med andres hjelp. Vårt svar er at vi må gi bedre livshjelp, ikke hjelp til å dø. Derfor har vi blant annet bygget ut mange nye tilbud om lindrende behandling for mennesker med alvorlige lidelser, og for døende.”

Jeg mener ikke at Unge Høyre skal stille seg bak absolutt alt Høyre mener. Det er viktig at vi er kritiske og nyskapende i politikken vår. Men i akkurat denne saken har Høyre formulert seg på en utrolig god og treffende måte som jeg mener de fleste konservative tenkere bør stille seg bak.

- Høyre – og Unge Høyre – har alltid ment at vi skal unngå sorteringssamfunnet, et samfunn der liv og menneskeverd sorteres og vurderes utifra fysiske og psykiske kriterier. Hvilke signaler gir vi til f. eks rullestolbrukere hvis vi åpner for aktiv dødshjelp til deres “gruppe”?

- Det er livshjelp, og ikke dødshjelp vi skal gi. Uansett. Uansett kostnad og tilstand. Ja, det koster penger å drive behandling og støtte- og hjelpetiltak. Men livet har en verdi, og mennesker er likeverdige uavhengig av om de er syke, gamle eller trengende. Derfor føler jeg avsky når jeg leser i avisen om politikere og fagfolk som mener at å behandle alvorlige sykdommer er for kostbart og unødvendig, og derfor åpner for å sette en “makspris” på behandlinger. Dette er dessuten usosialt fordi det vil føre til at kun de med penger får kjøpe seg behandling.

Noen av dere så sikkert programmet på TV2 i går (torsdag) kveld som handlet om den tidligere fotballspilleren Dagfinn Enerly, som i en fotballkamp i fjor høst brakk nakken og ble lam fra nakken og ned. Han fortalte gripende om kampen tilbake til livet og samtidig hvor takknemlig han var for all støtten, hjelpen, omsorgen og tilretteleggingen han hadde fått.
Og det er nettopp dette jeg ønsker å sette fokus på. Familie, venner og samfunn skal støtte opp om mennesker som blir rammet av dødelige, alvorlige eller sterkt reduserende sykdommer.
Vi skal ikke overlate til staten å ta livet av de gamle og syke så fort de krever litt ekstra av oss. Jeg sier ikke at vi skal slutte i jobbene våre og bli pleiere på heltid, men heller at vi skal vise litt ekstra omtanke. Å reise på besøk, poste et kort, sende en blomst er eksempler på noe som er så lite, men samtidig betyr så veldig mye for et menneske som ser dystert på fremtiden og kanskje sysler med tanken om å avslutte livet.

Det er mange, mange flere argumenter mot aktiv dødshjelp jeg ikke tar for meg nå. Og det er også mange argumenter for dødshjelp jeg ikke kommenterer her. Men for meg er livshjelp og livets og menneskets ukrenkelige verdu det viktigste argumentet for å si nei til aktiv dødshjelp.

Nesten halvparten av befolkningen for EU! Bare få poeng skiller Nei-siden fra Ja-siden.

Se oppslag i Nationen her

Og vi minner om EU-skoleringen vår.

I et innlegg fredag 4. august som omhandler bekjempelse av fordommer, hevder AUF i Oppland at det største skillet i den norske skolen er at elever på allmennfag har fordommer mot elever på yrkesfag, og at dette er hovedgrunnen til nedgangen i antall søkere til yrkesfag skoleåret 06/07.

Ved å påstå at dette er det største skillet i den norske skolen vil man også si at det opprettholdes av en stor del elever ved allmennfag. Jeg går selv allmenn, og opplever at enkelte elever har en nedlatende holdning til yrkesfaglige utdanninger. Å hevde at alle allmennelever har slike holdninger er fordomsfullt, og blir feil i et innlegg som nettopp handler om bekjempelse av fordommer. Det virker som om innsender selv har fordommer mot elever på allmennfag ved si at alle elever på allmennfag ser ned på yrkesfaglige elever.

Det er heller ikke bare på allmennfag denne holdningen hvor man ser ned på hverandre eksisterer. Dette finnes i større eller mindre grad innenfor alle studieretninger. I noen tilfeller ser også enkelte yrkesfagelever ned på allmennfagelever. Dette kommer i stor grad av for liten kunnskap om hva de forskjellige utdanningene inneholder, og hva de kan brukes til videre etter endt skolegang.

Kunnskap om hverandre er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot fordommer. Kunnskap er synonymt med forståelse for hverandres valg, meninger og levemåter. I stedet for å holde liv i myter, bør AUF jobbe for forståelse og kunnskap mellom grupper og personer med fordommer. Kunnskap er ikke bare, som AUF sier, å se likheter og å bli like.
Kunnskap er også å være i stand til å se forskjeller – og respektere dem. Like viktig som kunnskap og forståelse, er toleranse et av de midlene vi må møte fordommer med. Toleranse skriver ikke AUF ved Even A. Hagen ett ord om i sitt innlegg.

Unge Høyre har alltid kjempet for mangfold og toleranse. Respekt for andres valg og meninger, tro, bakgrunn, kjønn, legning eller handikapp er avgjørende for at vi kan leve i et fordomsfritt og åpent samfunn der vi blir akseptert for den vi er – og ha det bra med oss selv og andre. Det er nettopp ved å godta at andre er annerledes, tar andre valg, har andre interesser og særpreg, at man bekjemper fordommer.

Det er derfor vi jobber for privatskoler, eller friskoler som er det riktige ordet på den typen skoler vi kjemper for. Det handler om valgfrihet og tillit til den enkelte. Friskoler handler om elevenes og foreldrenes rett til å velge, og om tillit og aksept av deres valg. Ved å nekte mennesker å velge noe annet, gir man et signal om at det ikke skal være lov å være annerledes, som igjen gir grobunn til fordommer og intoleranse i samfunnet.

I forhold til nedgangen i antall søkere til yrkesfaglige linjer: Nedgangen i antall søkere til yrkesfag har mye med å gjøre at det er vanskelig å få seg en lærlingeplass når man er ferdig med den delen av utdanningen som foregår inne i et klasserom. Kun 38 % av dem som har søkt lærlingeplass til høsten har fått plass. Vi ønsker å stimulere næringslivet, i stedet for å gjøre som AUF; de vil tvinge næringslivet til å ta imot lærlinger! Kunnskapsløftet vil også gjøre at flere elever får drive med praktisk læring i skolen via yrkesfag.

For å bedre yrkesfagselevenes muligheter til lærlingplass, ønsker Unge Høyre å fjerne arbeidgiversavgiften for lærlinger. Dette, som i realiteten er en skatt på utdanning, vil gjøre det langt gunstigere å ansette en lærling. Det vil også gjøre det enda mer attraktivt å søke yrkesfag. Regjeringens løsning på problemet? Å sette i gang en holdningskampanje; ”Start med en lærling”. Holdningskampanjen blir satt i gang av en regjering som åpenbart ikke har ryggrad til å gjennomføre praktiske tiltak.

Stine Mari L. Godeseth, leder i Gjøvik Unge Høyre

Nå, etter en lang, varm og avslappende sommer er Gjøvik Unge Høyre tilbake i gamet igjen. Vi er klare for en innholdsrik og politisk høst.

Vi starter opp igjen med skolering i EU mandag 14. august. Skoleringen er i samarbeid med Gjøvik Unge Venstre. Liselotte og Johannes fra sentralstyret i Europeisk Ungdom skal holde denne skolering som ingen medlemmer i Gjøvik UH bør gå glipp av!

Skoleringen finner sted på ettermiddagen (nøyaktig tidspunkt kommer senere) den aktuelle dagen i politikerkontoret vårt i Gjøvik Rådhus, inngang ved Ungdomskontoret mot Strandgata og Thon Hotels.

Tirsdagsklubben starter også opp igjen første tirsdag i september, fra kl 1700 som vanlig. Hvor den vil holde til avklares på neste styremøte som er i god tid før september.
Opplegget vil som vanlig være diskusjon, lekselesning, sosialt og med politikk i fokus.

Det vil også bli kjørt skoleaksjoner på Gjøvik Vgs og ved ungdomsskoler utover høsten. Vi planlegger også å besøke Fastland en dag før skolestart hvis været holder seg pent og varmt.

Vi gleder oss til en ny og spennende høst!